Båtferie for første gang
Spysyke, uvær, en vissen koriander og mann overbord! Vår første båtferie bød på alt en kan forvente seg – og litt til!
– Skal du virkelig ta med deg den korianderen på båtferien?, spør jeg min samboer Line. Vi har allerede pakket haugevis med klær, 24 par sko, snorkler og våtdrakter, fire ulike solkremer, fiskeutstyr, myggspray, klappstoler og campingbord.
– Det er rett og slett ikke plass til mer i båten, sukker jeg.
– Klart vi må ha korianderen med, parerer Line før hun presser ned våre seks soveposer i lagringsrommet på akterdekket. – Vi kan jo kanskje bruke den i en kyllingmiddag?
Hun setter potten med korianderen demonstrativt i koppholderen i styrehuset.
– Der står den fint, smiler hun.
– Ok, men la oss spise den snart da, sier jeg. – I koppholderen står jo den bare i veien.
På anker i Lykelsøy friluftsområde, drevet av Friluftsrådet Vest.
En gammel drøm
Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en drøm om å dra på båtferie. Friheten til å dra fra havn til havn, slå av en prat med andre likesinnede på kaien og nyte bortgjemte holmer og lune viker er noe som har lokket meg i flere tiår. Men det var først i år, da vi fikk byttet ut vår gamle skjærgårdssjeep med en ny Askeladden P76 Weekend, at drømmen kunne realiseres.
Jeg er veldig spent på hvordan båtferien kommer til å bli. Vi er to voksne og fire barn som skal feriere i en 25 fots båt. Kommer vi til å gå hverandre på nervene? Hvordan blir været? Hva om det skjer uhell? Og ikke minst – kommer vi til å få spist korianderen som Line insisterer på å ha med? Tankene raser rundt, men vi gleder oss masse! Planen er å dra sørover i Sunnhordland og etter mange gode tips fra «Båtfolk på Facebook» får jeg plottet inn både gode turmål og hele ruten på Gulesider sin app «På sjøen».
Båten ved Sæverudsøy
Spysyk start
Etter enda mer pakking er båtferien vår endelig i gang. Vi går rolig ut fra Drange Båtservice med kurs for Våge på Tysnes for første overnatting. Jeg kjenner det kribler av glede i magen. De lave skyene gir en magisk stemning over stille Bjørnafjorden, men neste morgen skjer det som ikke skal skje.
– Uæhhh! Lyder (7) spyr!
Det er ikke til å tro. For en elendig start på ferien!, tenker jeg i mitt stille sinn og er redd for å måtte avbryte hele turen.
– Hvordan går det, Lyder?, spør jeg.
– Jeg er kvalm, sutrer han.
Lyder spyr fem ganger den morgenen, og er trolig matforgiftet, men vi bestemmer oss likevel for å dra videre. Ingenting skal stoppe oss for å dra på denne etterlengtede båtferien! Jeg vrir om nøkkelen, men da hører jeg en merkelig pipelyd fra båten.
Morgenbad!
Pip-pip-piiiiip!!
Jeg prøver igjen. Samme lyd. Sjekker dødmannsknappen. Alt ok. Sjekker batteriene. Alt ok. Sjekker instrumentbordet. Ingen feilmeldinger.
Hva i huleste er dette? tenker jeg.
Etter en halvtime med feilsøking kryper jeg til korset og ringer båtforhandler Jonathan Dyrstad i Båtens Beste som jeg kjøpte båten av og forklarer situasjonen.
– Det er båtnøkkelen som har låst seg. Hold knappen inne i fem sekunder, så er alt i orden, sier han.
Båten starter! Takk og lov, vi kan fortsette båtferien og jeg er lykkelig glad for å ha handlet båt lokalt.
Årbakka Handelsstad er et klassisk, vestlandsk handelssted. Stedet ble etablert i 1898 og her har det vært både dampskipsekspedisjon og postkontor.
Nydelige Årbakka
På vår vei mot Lykelsøy stopper vi innom Årbakka handelsstad og gjestehamn. Årbakka var et handelssted med post og krambu fra slutten av 1800-tallet og fortsatt er mye av den gamle stemningen tilstede med gammeldags landhandel, kunstutstilling og eget kystkulturmuseum. Guttene kjøper Coca Cola, vi går i museet og bader i fjæra, men det er Lykelsøy, på nordsiden av Halsnøy, som er dagens mål, så snart er vi på vei videre nedover Onarheimsfjorden. Korianderen er fortsatt med på ferden. Typisk Line å ta med altfor mye som aldri blir brukt. Det irriterer meg, for selv liker jeg å ta med kun det mest nødvendige og ingenting mer. Jeg lurer på når vi egentlig skal bli kvitt korianderen, men spør ikke Line.
Fortsatt kan du finne mange godbiter på Årbakka Handelsstad.
Mann overbord!
I det vi ankommer Lykelsøy uthavn er planen min å legge elegant inn til svaberget og ligge på anker, men det går ikke helt som jeg ønsker. Vinden tar tak i båten og selv med baugthrusteren på full guffe får jeg ikke baugen dit jeg vil.
– Men hopp av der istedet da!, sier jeg til Line som er frempå dekk. Hun hopper av båten, men klarer ikke føre den til fortøyningsbolten. Strømmen er for sterk og båten reker mot daycruiseren ved siden av oss. Noe stresset hopper jeg ned på det glatte svaberget og tar tak i båten vår. Flere folk på bryggen snur seg og følger med. De skjønner vel at noe kommer til å skje.
– Trenger dere hjelp?, spør en hyggelig dame i båten ved siden av.
– Ja, svarer Line.
– Nei, svarer jeg.
– Typisk mannfolk, ler damen og ser på meg. – Dere menn sier alltid nei når noen spør om hjelp. Hun har ikke engang fullført setningen før uhellet inntreffer. For i det jeg tar tak i båten sklir jeg og faller ut i vannet! Heldigvis klarer jeg såvidt å gripe tak i rekkelisten på båten vår! Og der henger jeg – våt opp til livet og spreller med beina som en livlig apekatt. Kvinnen i nabobåten ler. Line ler enda mer. Og jeg begynner å le selv også. Dette er vel den minst elegante entréen jeg noensinne har hatt i en uthavn, men til stor underholdning for de vel 20 båtene på Lykelsøy.
Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen
– To infinity and beyond!, roper jeg til guttene på dekk og vi fortsetter neste dag sørover langs Hardangerfjorden og videre gjennom trange og vakre Røyksundkanalen, sør på Bømlo. Denne kanalen har vært brukt i mange århundre, men ble forbedret på 1800-tallet, slik at større båter også kunne passere og dermed slapp å seile rundt Moster. I Røyksundkanalen er det grunt, så her gjelder det å følge godt med. Noen steder er det rene slalåmløypen. Vi går rolig gjennom kanalen, og til alt overmål finner vi en ledig plass ved Kulleseidkanalen gjestehavn. En populær og flott gjestehavn med restaurant og det hele. Jeg husker hvordan foreldrene mine skrøt av Kulleseidkanalen da jeg var liten, og det føles fint å dra hit og oppleve plassen selv. Men om kvelden ser jeg på værmeldingen og den ser ikke helt bra ut for kommende dag.
Røyksundkanalen
Uvær ved Bømlo
Neste morgen skal vi dra nordover til Sæverudsøy på Bømlo, og kan enten gå utaskjærs eller innaskjærs. Det blåser friskt og på Slåtterøy fyr er det 13,4 m/s i kastene, men vi velger likevel å gå utaskjærs, på vestsiden av Bømlo gjennom de mange trange og flotte sundene. Planen er å ligge i le for bølgene fra sør-vest. Vi går nordover gjennom værhardt, forblåst landskap med nakne holmer og vinden øker på. Det er mange flotte sund vi passerer, men da vi kommer til Brømsundet våger vi ikke å gå gjennom der.
– Det der går ikke! sier jeg til Line og bakker båten. – Bølgene er for store og det er så trangt i sundet. Jeg tror det er bedre å gå rundt Brømsundholmen, sier jeg og peker mot havet.
Hun nikker, og jeg svinger båten vestover med mål om å runde Brømsundholmen og komme innaskjærs igjen så snart som mulig. Men det er veldig urolig farvann der, mange skjær. Når vi går utover blir bølgene større og større. Bølgene reiser seg godt over to meter og aldri har vel hverken mannskap eller båten vår fått svingt seg så mye. Barna blir ganske redde og vil snu. Bølgene smeller over baugen og sjøsprøyten står, men vår kjære Askeladden klarer seg veldig godt. Vi runder Brømsundholmen og kommer så inn i roligere farvann.
Morgenbad for nesten hele gjengen på Bømlo.
– Wow, det var heftig, sier jeg til guttene.
– Ja, det er det største bølgene vi har vært i, sier Bo (12).
– Heldigvis tåler båten mye, sier jeg.
Først om kvelden når vi er kommet frem til Sæverudsøy og har innlosjert oss på hytten til noen gode venner, tenker jeg at en slik situasjon vil jeg nødig opp i igjen. Så nært land med skjær og brottsjø i slikt vær er ikke bra. Tenk om motoren hadde stoppet? Både Line og jeg lærte masse av denne krevende dagen.
Kaoskontroll 4.0
Å dra på båtferie med fire barn er en krevende, og til tider utmattende, øvelse. Det er mye logistikk, særlig når vi er seks personer med alle våre egne ønsker og behov. Det er viktig at alt har sin egen plass. Oppvasken må tas rett etter måltidene og alle må holde orden på sine ting. Men det er ikke like lett å holde orden med fire små matroser som aller helst vil leke, tøyse og ha det moro fremfor å rydde. Jeg kaller ryddeprosjektet for Kaoskontroll 4.0, men må dessverre innse at hele familien trenger en «system-oppgradering». Med alt vårt rot, så befinner vi oss nok ikke mer enn på Kaoskontroll versjon 2.0 engang… Fiskeutstyr flyter, tannbørster kan jeg plutselig finne på dørken og den helsikens korianderen er fortsatt ikke spist opp!
Willem (4) storkoster seg om bord.
Smittet av trefotsyken?
Da vi kjøpte båten i april kjøpte vi den hovedsakelig for dagsturbruk, men det er flest overnattingsturer vi har vært på. Siden overtagelsen har vi hatt 13 overnattingsturer. Det er jo trangt med alle oss i båten, men vi liker veldig godt disse gylne helgeturene. Jeg kaster et langt blikk på nabobåten. En lekker 40 fots Beneteau seilbåt. Ombord er to voksne og to barn. De har ti ganger mer plass en oss – minst! De kan dusje stående! På dekk har de hengekøye og en sykkel. Jeg surfer på finn.no om kvelden og ser på båter over 28 fot. Er jeg blitt smittet av trefotsyken?
Kai på Sæverudsøy
Brandasund og Nillo på Skjeret
Ene dagen drar vi til Brandasund og besøker Skjeret Landhandel. Det var Pernille Waage, bedre kjent som Nillo på Skjeret, som kjøpte Skjeret Landhandel i 1922 og drev den hele sitt liv sammen med mannen sin Anton Waage. For sin livslange innsats for handelen og for å gjøre Brandasund kjent, fikk hun Kongens fortjenstmedalje i sølv den 21. november 1983. Det er så mange flotte steder som dette langs kysten vår, og både Line, jeg og guttene synes det er veldig spennende å besøke slike gamle handelssteder som oser av historie. Tenk på alt som har skjedd her og tilsvarende steder langs kysten gjennom årene.
Skjeret Landhandel i Brandasund er i drift den dag i dag og det er utrolig hvor spennende man kan finne i butikken.
En svart bøye?
Nest siste dag av båtferien drar vi på fisketur og jeg oppdager noe rart i sjøen som ser ut som en svart bøye.
– Hva er det? roper jeg til guttene.
Bøyen dupper rolig i vannskorpen, men så beveger den seg og ser rett mot oss! Så dukker den under. Etter vel to minutter dukker den opp igjen.
– Der, pappa! roper minstemann Willem (4) og peker bak båten.
Det er en steinkobbe!
Vi har aldri sett steinkobbe på denne måten før, så det var en stor opplevelse for alle sammen. Vi fulgte den en halvtime før den forsvant ut sundet.
Besøk i båten av våre gode venner Jan-Ove og Gerda.
Verdens beste gruppeklem
Alle gode ting må en gang ta slutt. Så også denne ferien. Etter en ukes båtferie retter vi baugen hjemover. Selv om det blåser friskt over Selbjørnsfjorden, så koser vi oss masse underveis og båten danser på bølgene i retning Bjørnefjorden og Drange. Rett før vi ankommer kaien stopper jeg båten.
– Hør her, alle sammen. Tusen takk for en veldig fin ferie sammen med dere, sier jeg. – Dette har jeg drømt om helt siden jeg var på alder med dere…
Så kjenner jeg det vokser en klump i halsen og stemmen skjelver litt. En tåre presser på.
– Det er veldig fint å ha delt denne opplevelsen med dere, sier jeg og får en herlig gruppeklem i retur.
Denne krabben fant Lyder. Den har en rar klo.
Den der korianderen…
Soverposer, sko, klær, toalettvesker, hengekøye, tarp og campingstoler. Det er like mye som må ut av båten som vi pakket inn en uke tidligere. Korianderen som Line absolutt måtte ha med seg – tror du den ble spist? Nei! Så det var en ganske vissen koriander vi tok ut av båten og inn i bilen. Vi har kun noen få dager hjemme til ompakking før vi skal videre til fjells. Jeg laster bilen til den er smekkfull før avreise til fjellet – men hva tror du Line kommer luskende med helt til slutt og plasserer i koppholderen på dashbordet?
Helt riktig! Korianderen!
Artikkelen er skrevet av André Marton Pedersen
Gå tilbake til
messe-magasinet